Tora sitter ved vinduet den kvelden månen beveger seg inn i Jordens skygge og blir rød og full. Det er som om hun hører moren hviske: I netter med blodmåne blir både dyr og mennesker gale, Tora. Med gru husker hun den vridende skikkelsen hun så i ilden. Hun må til Bjørnstad, hvis det ikke alt er for sent!