Romerske dikt er en samling av dikt fra den romerske antikken, skrevet av poeter i den litterære sirkelen rundt aristokraten Messalla (64 f.Kr.–8 e.Kr.), en av Romas høytstående beskyttere av litteratur. Kjærlighet og begjær er hovedtematikken i denne høyst unike diktsamlingen; her finnes blant annet diktene til Sulpicia (født ca. 40 f.Kr.), den eneste kvinnelige dikteren fra den romerske antikken som er bevart, og diktene skrevet av poeten som skjuler seg bak det gåtefulle pseudonymet Lygdamus.

Kjærlighet var et hett politisk tema i tiden diktene ble skrevet: Etter at Augustus ble keiser i Romerriket, innførte han strenge morallover som innskrenket borgernes mulighet til å leve ut sitt kjærlighetsliv som man selv ønsket. Hvordan står dette i forhold til synet på kjærlighet som kommer til uttrykk i diktsamlingen? Kvinnelige og anonyme diktere fra antikken er i liten grad blitt bevart, og Sulpicia og Lygdamus er dermed viktige representanter for marginaliserte stemmer.

Gjendiktet fra latin av Iris Aasen Brecke