På bordet lå det innbundne knipper av konvolutter, kanskje 100 i alt.

Hver konvolutt var nummerert og adressert til meg. Hjertet begynte å slå hardere da jeg gjettet hva brevene var. I årevis hadde jeg bedt bestemor Sam om å fortelle meg sin livshistorie. Jeg gadd ikke å kle av meg, lot meg bare gli ned på det myke sengeteppet og tok en brevstabel ned på fanget. Jeg stirret på navnet mitt, som sto skrevet med blå, skråstilte bokstaver. Så vendte jeg på den første konvolutten og åpnet den forsiktig.