"Ugjennomtrengelig er skogen jeg går løs på den med motorsag mitt sinne er min motorsag blinker feller kapper kløver stabler tørker Min gamle vedovn er kyklopen støpejernskyklopen øyet er av kråkesølv stirrer gult på meg spraker gnistrer glør" I «Sauesankertanker» finnes både sau, ku og ulv, flaggspett, dompap, pilfink, dødsbevissthet, forgjengelighet og begjær. En mann blar tilbake i minner om det som var, han skriver om å sanke og å bli sanket, om å gjete og å bli gjett, om trangen til å være et helt menneske i en hel verden.