I løpet av en åtteårsperiode utga Hamsun tre samlinger med hovedsakelig skjønnlitterær kortprosa - «Siesta» (1897), «Krattskog» (1903) og «Stridende liv» (1905). Bøkene hadde undertitler som «Skisser», «Historier» og «Skildringer». Novelle- termen ble ikke benyttet. I ettertid har det likevel vært vanlig å omtale disse verkene som novellesamlinger. Hamsun mente kanskje at «novelle» ikke var en dekkende betegnelse for den litterære variasjonsbredde han her fremviste? Her finnes alt fra jeg-nære, selvbiografiske tekster til mer tradisjonelle, episke fiksjonberetninger. Den psykologiske dybdeboring mangler ikke, ei heller det humørfylte og småpussige.