Døden i Venezia er Thomas Manns berømte fortelling om Gustav von Aschenbach – en anerkjent, aldrende forfatter som reiser til Venezia. Her opplever han en uventet frigjøring og oppløftelse, men også en stadig mer altoppslukende fascinasjon for en ung polsk gutt, Tadzio, hvis skjønnhet vekker både beundring og besettelse.

Novellen har stor psykologisk dybde. Sentralt står konflikten mellom det dionysiske og det apollinske, mellom lidenskap og selvbeherskelse, og til sist – mellom liv og død.

«Teksten spør om ikke en krampaktig moralisme kan slå over i sin motsetning – og den gir et svar. Uhørt er Aschenbachs fall fra det apollinske til det dionysiske … Dette er ikke bare en aldrende tysk kunstners epikrise; dette er også hele det tyske borgerskapets diagnose ved en historisk skillevei.» – Per Qvale, etterord til Døden i Venezia og andre noveller

«Thomas Manns novelle Døden i Venezia fra 1912 hører til de absolutte mesterverkene i den tyske og europeiske litteraturhistorien … en sentral hjørnestein ikke bare i den tyske nobelprisvinneren Thomas Manns forfatterskap, men i hele den europeiske litteratur- og kulturhistorien.» – Moritz Schramm, KRD 1912

«Thomas Manns udødelige fortelling holder også 100 år etter tilblivelsen.» – Jyllands-Posten (6 stjerner)

«Fortsatt like vakker og barsk lesning.» – Berlingske (6 stjerner)

Thomas Mann (1875–1955) regnes som den største tyske forfatteren i det 20. århundret og mottok Nobelprisen i 1929. Blant hans omfattende forfatterskap kan nevnes de store romanene Buddenbrooks, Trolldomsfjellet, Josef og hans brødre og Doktor Faustus. I tillegg har han skrevet en lang rekke noveller, hvor noen av de mest kjente er Døden i Venezia, Tonio Kröger, Tristan, Mario og tryllekunstneren og Den bedratte.