Snart et år hadde Raija ventet på at mannen hennes skulle vende tilbake til huset ved havet. Et barn til hadde de fått - uten at han visste det. Men tiden gikk, den korte sommeren var på hell - og Reija kom ikke.

Plutselig fikk Raija øye på seil i synsranden. Noen skip stevnet inn fjorden. Det var ikke norske skuter - det var russerne som kom . Med bankende hjerte gikk hun ned på stranden - kunne Aleksej være med?

Raija visste det var Aleksej lenge før lettbåten la til land - hun kjente armene hans rundt seg lenge før han hadde satt foten på norsk jord. Hun visste hva han ville be henne om, og hun visste hun ville si ja ...

Lest av Petronella Barker