Det er sankthansaften og stemningen er høy på bålplassen. Liv prøver å hygge seg, men det er umulig. Hun har kjærlighetssorg og trenger sårt noen å snakke med. Det er bare det at Bibbi er oppslukt av en viss gitarspiller med rufsete hår, og Unni – nygift og lykkelig – skal få slippe å høre om utroskap og svik. Da er det bare én mulighet: Bjørn. Hun må betro seg til ham.

Liv så opp på Bjørn. «Det jeg sier, blir mellom oss, ikke sant?» «Selvfølgelig,» sa han. «Jeg farer ikke med sladder.» Han hadde veldig lyst til å kysse henne, men det ville være en dårlig idé. I stedet trakk han henne nærmere og stålsatte seg for å høre hele den elendige historien om den motbydelige slasken som hadde vunnet Livs hjerte.