SMELLVAKKER SLUTT FOR MYTTINGS FAMILIESAGA. Lars Myttings 'Skråpånatta' er blant de beste bøkene anmelderen har lest av en nålevende norsk forfatter.

MESTERLIG MYTTING! For en avslutning på Lars Myttings storverk: Den dramatiske ‘Skråpånatta’ er en forfattermessig triumf.

Guri Hjeltnes, VG

EN FANTASTISK TRILOGI ER I MÅL. Med episk intensitet og dramatisk fortellerkraft ruller nå historien inn i 1930-årene, i en fortelling som strekker seg over fire hundre år.

Stein Roll, Adresseavisen

’Skråpånatta’ er først og fremst en stor og rik roman. Den er som en brønn som ikke går tom. Det tok ikke lang tid før jeg opplevde boka som en film. Mytting skriver sånn at det oppstår bilder og det vil ikke overraske om det blir film av dette stoffet. […] Likevel, ‘Skråpånatta’ er en av høstens aller beste bøker. Mytting på sitt beste.

Jan Øyvind Helgesen, Nettavisen

Det tredje bandet i heknetrilogien, ‘Skråpånatta’, innfrir det ‘Søsterklokkene’ og ‘Hekneveven’ lova. Her er ingen store overraskingar eller uventa skruar, berre meir av det som gleda mange tidlegare: Ei mytisk eventyrforteljing i botnen. Gode miljøskildringar. Ein interessant hovudperson. Eit vell av andre romanfigurar. Lokal forankring, språkleg og geografisk. Band mellom land. Innsikt i naturen, historia, folket. Rett og slett solid romanhandverk.

Gerd Elin Sandve, NRK

FLAMMENDE KLIMAKS FRA LARS MYTTING. Om det er mye plott i ‘Skråpånatta’, er det også en dyp og ikke minst kunnskapsrik kjærlighet til Gudbrandsdalens språk og kultur.

STORSLÅTT FINALE. Lars Mytting samlar trådane i eit heilstøypt storverk om vevnad, kyrkjeklokker og minne. Ventetida er over. Siste bindet av Lars Myttings Hekne-trilogi er no i bokhandelen. Bør du lese ho? Eg er ikkje i tvil. Set du pris på velskrivne romanar med intens spenning og full av replikkar som sit som ordspråk – og med et vell av historisk og teknologisk kunnskap som dei fleste kan lære noko nytt av, er svaret, utan atterhald: Ja.

At Lars Mytting er en framifrå forteller, vet alle som har lest ei eller flere av bøkene hans. Med «Skråpånatta» er han formidabel. Når forfatteren etter tre år «endelig» er ute med det etterlengtede manuset til tredje og siste del av sammenvokste Hekne-søstrene, er det nemlig med sjelden fortellerglede.