Er det personen som passer på deg du burde frykte mest, eller er det en skytsengel?

Et forlatt mentalsykehus. To forsvunne søsken. En vennlig nabo som er altfor nysgjerrig for sitt eget beste.

Arne Svensson er ute på sin vanlige kveldsrunde med collien Lillemor. Han bor like ved det nedlagte mentalsykehuset Sankt Gertrud, en uhyggelig plass som får det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste. Men ikke Arne. Han syndes det er synd at kommunen lar det vakre bygget forfalle, og det har blitt en vane for ham å se til stedet en gang iblant.

I løpet av det siste halvåret har Arne lagt merke til at det er noe som pågår der på nattetid. Han har ringtkommunen og fortalt at noen lusker rundt der, men de tar ham ikke på alvor.

På kveldens runde forsvinner Lillemor ute av syne, og antageligvis kom hun seg gjennom gjerdet til mentalsykehusets område. Arne kikker inn gjennom et av de knuste vinduene og får øye på noe merkelig blant de brente møblene og rustne jernsengene. Noe som ikke lå der kvelden før. Så får han et slag i bakhodet, og alt blir svart.

Neste morgen våkner han opp i gresset. Lillemor er borte, og mens han venter på politiet, våger han seg inn i det falleferdige bygget. Der inne gjør han et makabert funn, som snart blir en sak for Emma Sköld. Samtidig fortsetter Emma å lete etter kollegaen Krille. Søsteren hans Veronika er også sporløst forsvunnet, men den oppmerksomme Arne har sett ting som kommer til å spille en stor rolle i begge sakene.

«Skjønn avkobling og god underholdning! Nå forstår jeg hvorfor Sarenbrant er så verdsatt som krimforfatter.» – Boktanken