"Det gror ikke før det har blødd. Var det ikke det alle hadde sagt før jeg dro min vei? At jeg måtte finne meg selv? Jeg måtte finne meg selv, sa de. Men jeg ville ikke det. Den siste jeg ville finne var meg selv. Jeg ville finne en annen, som var lettere å ha med å gjøre enn meg, en jeg kunne komme overens med, som jeg kunne leve med uten å dø."

SLUK er historien om forfatteren Funder, en roman med mange stemmer og uttrykk, bundet sammen av vers og refrenger. Den forener en strålende sommerfortelling fra Oslo på sekstitallet med et marerittaktig opphold i den amerikanske småbyen Karmack. Femtenåringen Funder med kallenavnet Chaplin skal være en sommer alene med moren på Nesodden, men tvinges til å se seg selv med nye øyne da han i august tar båten hjem. Senere skriver han en fortelling om ulykkesfuglen Frank Farrelli som også bor sammen med mor, men ikke kan fortelle om det han roter seg bort i. Det handler blant annet om trofasthet, om å settes på prøver som menneske, om avgjørende begivenheter som viser hva slags stoff man er laget av. Funder lengter etter å finne ut av seg selv, men like mye bort fra seg selv. I epilogen møter vi ham som sekstiåring på et behandlingssted i USA, langt fra lykkelig til tross for et vellykket forfatterskap.

Lars Saabye Christensen sier: "Romanen er en hyllest til den generasjonen kvinner min mor tilhørte, og aller mest til henne."