«Hun er i hans øyne et rent kjønnsobjekt. Gutter er bare ute etter én ting, og Ludde er en gutt. Han kjenner et sterkt begjær etter å bli nærmere kjent med kroppen hennes, uten at synet av henne vekker en like sterk nysgjerrighet etter å vite hva hun heter, hva hun jobber med eller hva slags musikk hun liker å høre. Flørting er utenomsnakk og dikkedarer, Ludde kan ikke noe med det. Han behersker det ikke. Til gjengjeld har han et artikulert kroppsspråk. Det er ti meter mellom dem, men han går nølende nærmere ...» En dag går en litterær figur med klengenavnet Ludde ut på Fyllinga for å se om det er noe han kan bruke. Han finner en fullt brukbar livsledsagerske og tar henne selvsagt med seg hjem, selv om det er strengt forbudt. Sammen øver de seg på et lykkelig liv med stor vekt på kjønnslivet, men motstanden er sterk. Både husverten, arbeidslivet og krigskommissæren gjør krav på en part i den unge mannens livsglede. Som par må de dessuten stri mot vanens makt og den skrekkelige tralten. Parallelt med denne handlingen avslører fortelleren at han har hatt et tidligere liv, som han omtaler med stor dikterisk frihet. Romanens forhold til virkeligheten er uavklart, men ikke mer gåtefullt enn for eksempel en sky på himmelen.

Tom Lotherington, (født 1950 i Tønsberg), tidligere jungmann i handelsflåten og motorordonnans i Sambandskompaniet, Brigade Nord, debuterte som forfatter i 1972 og har utgitt flere diktsamlinger, romaner og biografier (bl.a. om Wildenvey og Harald Sverdrup). Siden 2006 har han vært forfatter og oversetter på heltid og har oversatt forfattere som Modiano, Echenoz og Le Clézio, foruten Jules Verne. Tom Lotherington har mottatt Hartvig Kirans minnepris (1987), Mads Wiel Nygaards legat (1995) og Bastianprisen for fremragende oversettelse (av Jonathan Littell: «De velvillige», 2009). Han er gift og bosatt nær Majorstuen i Oslo.