I Anne Skottvågs tekster møter vi mennesker som bærer på det usagte – observasjoner fra hverdagen som får dimensjoner av noe større. Her er barndommens stillhet og erindring, kroppens erfaring av å bære liv, sykdom og tap. Her er trang til å forstå de nære, og samtidig vissheten om at vi aldri kan trenge helt inn til det innerste hos et annet menneske.

Med språklig presisjon beveger tekstene seg mellom dikt og prosa, mellom det konkrete og det eksistensielle. Dette er en samling om å leve i mellomrommet – mellom fortid og nåtid, mellom ord og taushet, mellom det vi kan si og det vi bare kan ane.

«Så mye vemod og sorg, så mye realisme med nyanser, så mye livsvisdom i disse gripende beskrivelsene, uttrykt gjennom gode metaforer og overraskende vendinger.»

Astri Hognestad, forfatter og psykoterapeut

«Så mye vakkert, sårt og klokt.»

Toril Solheim, psykolog

Anne Skottvåg (f.1980) bor i Holmestrand med mann og hund. Hun har jobbet som tannlege i 17 år. Skottvåg har alltid vært søkende og nysgjerrig på verden og på livet. Hun engasjerte seg tidlig i verdispørsmål og i samfunnsdebatten, ved siden av idrett og friluftsliv. Skottvåg ble brått syk i 2021 og har ikke kunnet jobbe eller utfolde seg fysisk siden det. Skriving, tegning og musikk har blitt en viktig del av hennes prosess for å takle et helt annet liv som syk og ufør.