Gunnar Wærness er blant annet en form- og rytmebevisst poet, som tvinger premissleveringen innover i diktsamlingen. "Takk" blir foruroligende, bevissthetsutvidende lesing etter hvert som begrepene mister egenskaper eller utstrekning, idet de rives løs fra sine meningsbærende kontekster eller kulturelle implikasjoner.