«Jostein og jeg med vår lille gutt, sammen foran billedveggen, skolens hukommelse. Det vi så, var fortellingen om et land i forandring, og strukturer som likevel forble de samme. Det var ikke noe nytt at Tøyen var for de fattige og utsatte. Det hadde vært sånn i over hundre år. Ansiktene skiftet, men fattigdommen forble på Tøyen. Vi så også en annen fortelling, om verden utenfor, kriser og kriger som hadde avsatt seg i klassebildene lik årringer i et tre. Hit hadde mennesker funnet veien fra Vietnam, Chile, Bosnia, Aserbajdsjan. Det var hit de kom. Tøyen var Norges kontaktflate mot verden. Og hit var altså også vi kommet - ikke fra Pakistan eller Somalia eller Irak, men fra Vennesla og Kristiansand. Perspektivene dette åpnet for oss. Hadde vi en plass i denne fortellingen? Hadde vår sønn en plass?» «Tøyeneffekten» handler om en bydel i Oslo, og om en familie: Mona, Jostein og sønnen deres, Kalle. De har i flere år drevet en nabolagskafé i det som lenge var landets mest beryktede bydel. Rundt kafeen er det et nettverk av folk fra vidt forskjellige kulturer, som hjelper hverandre og tar vare på nærmiljøet. Men er Tøyen blitt det stedet de en gang så for seg? Hva skjedde med det åpne og rause nabolaget hvor det var plass til alle? Jostein har mistet gnisten. De samlende evnene og det brennende engasjementet hans forvitrer, og Mona kjemper mot en hemmelig lengsel bort fra ham og fra Tøyen. Da Jostein ikke kommer hjem fra en reise, blir situasjonen akutt, og gjennom et intenst døgn følger romanen Mona alene mellom oppgjør og selvransakelse i lys av Josteins fravær. «Tøyeneffekten» er en samtidsnær og undersøkende roman om et beboerinitiativ, om å finne et feste for kjærligheten utenfor den lukkede familiesfæren, og om tro og tvil på kraften i fellesskapet.