En verden av vårmalte hus, skygger fra blå trampoliner og lyd fra gressklippere. En verden av stille familiedramaer.

Vidar Kvalshaugs noveller handler om kjærligheten mellom foreldre og barn, om det som binder, om det som gjør alt så vanskelig. Her møter vi det kloke barnet, det som framfor alt vil reparere far eller mor når de er ulykkelige. Vi leser om faren som invalidiserer sønnen i en trafikkulykke, om datteren som desperat søker oppmerksomhet, om en jente som har mistet storesøsteren i en konfliktfylt skilsmisse. Alt plassert i et samfunn der alle har det de trenger, der husene er nymalte, plenene velklipte, og alle hagene har en trampoline. Vidar Kvalshaug skriver om den underkommuniserte sårbarheten, om barn og voksne som burde leve gode liv, men som er så ulykkelige at det ikke er til å bære.