Min søster kjørte. Kristian lå og sov i baksetet. Jeg satt og røykte en sigarett.
Jeg skulle ikke ha gjort det, sa hun. -Det ble helt galt.
Det er vel ikke stort å bry seg om, mente jeg.
Jeg drakk altfor mye, og så ble jeg helt besatt av ... Hun bet seg i underleppen.
Du ville bli sett av en som ikke kunne se, foreslo jeg.
Nei, sa hun. Jeg tror det var det at han ikke kunne se seg selv.
På den andre siden av dalen var to klatrere i ferd med å ta seg ned til den døde.
Det var en vakker dag med sol og blå himmel, og jeg tenkte at vi ville få en fin tur over fjellet dersom vi bare kunne tie om det aller meste.

En mørk novellesamling om forvirrede, løgnaktige og ødelagte menn. Dramatiske, intense og sterke. De er åpne, med mye handling og dialog, noen av dem nesten som små romaner. Ransakende, ubehagelige og av beste Ambjørnsen-merke.