Med Trilogiene viser Nor-Hansen at han hører hjemme blant våre sentrale samtidslyrikere. «Kan det eksistere noe som bare eksisterer som forsvunnet?» er et sentralt spørsmål som reises i Henrik Nor-Hansens nye diktsamling Trilogiene. Ved første øyekast kan diktene fortone seg som tekstbrokker, inntil man oppdager at fraværet av tekst på finurlig vis bidrar til å skape mening og ikke minst stor poesi.Henrik Nor-Hansen (f. 1967) debuterte som romanforfatter i 1996 med Krater på krater, siden har han utgitt tre diktsamlinger. Om den første av dem, Realitetene (2000), skrev Knut Ødegård i Aftenposten: «Jeg må vel gå tilbake til Steinar Opstads diktdebut for å finne maken til grunn til å rope varsku både her og der i landskapet.» Med Trilogiene viser Nor-Hansen at han hører hjemme blant våre sentrale samtidslyrikere.«Mesteparten av dette er fra i vinter. En må skrive seg framtil det gjennomskinnelige. Jeg har i hele dag lett etter flereformuleringer for hvordan arbeidet fra i vinter også endretmin egen oppfatning av hva som går igjen. Noen setningerblir til hva jeg faktisk helt enkelt vil begynne å identifiseremed en ubekreftende konstans. Det ubekreftende kan altsåikke være en kulisse som skal sannsynliggjøres for de somallerede finnes. I så fall blir det jo aldri gjennomskinnelig.»