I Upraktisk kjærlighet skriver Hedda Robertsen om sult, sex og begjær. De seks novellene gir blant annet stemme og blikk til tenåringsjenta, søsteren og en observatør i en ballettklasse. En femme fatale, en politibetjent og hans forsmådde kone. Det handler om pubertetens veksling mellom uskyld, angst og mørke. Kompliserte venninneforhold, lengsel og ensomhet. Karakterene søker etter nye kropper å knytte seg til. Hvor langt kan man strekke seg i møte med en annen, uten å miste seg selv? Hvordan våge å åpne seg og slippe andre inn, uten å ødelegges? Og finnes det kanskje noe i oss som også ønsker dette – å ødelegges, splittes, knuses? Å gi slipp på den vi har vært?

Hva vil det si at barndommen lukter en blanding av Mentos og fruit-tella? For kanskje bare to somre siden, før Magda forandret seg, før denne ferien til Pyreneene, før bassengkanten, var tilværelsen definert av en tubeformet pakke med sølvpapir, syntetisk søtt på tungen. Seigt og smeltende. Hvis vi bare kunne sittet slik i hver vår ende av sofaen for alltid, og delt en pakke Mentos, ville jeg vært lykkelig?