I Margrethe Aas’ "Ur mor atter" er det meir å lese enn kva ein ved eit første augekast innbiller seg. Dikta byggjer opp og dei river ned og dei manar fram ei kjensle som murrar av ubehag. Lydleg og rytmisk har dikta har noko for seg, med klangar som forplantar seg og med vekslinga mellom det langsame, oppjaga og avbrotet.

Bedrøvelig vakkert ... Gode dikt om håp og forventning som vendes til sorg og tap, og transportetappen mellom.

Fartein Horgar, Adresseavisen

Morskap og morsforhold er hovedmotivet, og i sekvenser som dette heller Aas mot et mer hverdagslig poetisk nivå. Men for det meste beveger hun seg i det mytologiske og billedlige, og går langt i å fantasere fram en dramatisk sammenheng mellom alt liv, det nære og det fjerne, hjulpet av vare og varierte språklige virkemidler. Det er til tider mektig, og dyktig gjennomført (...)