"Evjemo skriver gnistrende godt, ujålete, presist og nyansert. Han skildrer tomrommet mellom mennesker. Avstanden. Den stille sorgen. Ensomheten. Fortvilelsen. Og han har en helt egen evne til å gjøre dette uten store fakter, men ved hjelp av rekvisitter vi alle kjenner(...) Men også kjærlighet, samhold og følelsen av å høre til. Det er ekte. Det er vesentlig. Og det er ført i pennen av en forfatter som framstår som noe av det ypperste norsk samtidslitteratur har å by på."
