«Ofte skjedde det mot min vilje. Likesom der hvor den andre kjente smerte, i dette kuttet, såret, betennelsespunktet, åpnet det seg en korridor som suget meg inn i seg. I historiene, særlig til de nærmeste, fantes det alltid en blind flekk, et øyeblikks gap, et svakt punkt, et uforståelig vemod, en drøm om noe tapt eller noe som aldri hadde skjedd, som trakk meg innover, inn i taushetens mørke gallerier. I hver fortelling fantes det

slike hemmelige gallerier og korridorer.»

Den navnløse fortelleren i Vemodsfysikk lider av en ytterst sjelden sykdom: patologisk empati. Det vil si at han vandrer ubedt og mot sin vilje inn og ut av andres minner. Han beveger seg fra erindring til erindring – fra det nære til det fjerne, fra et bulgarsk marked i 1925, hvor han møter en ung Minotaurus, til inn i bevisstheten til en snegle som blir svelget av hans egen bestefar. Vemodsfyiskk er en oppfinnsom og grensesprengende oppveksthistorie og familiekrønike, og en labyrintisk meditasjon over livet i det kommunistiske Øst-Europa, skrevet av en av vår tids mest originale forfattere.