Iselin er redd for å møte de mer ubehagelige bekjentskapene fra sin fortid når hun er i Trondhjem, og gjør alt for å unngå det. Men av og til er det uunngåelig … Stadig flere mennesker strømmet til. Slik var menneskenaturen, tenkte Iselin fortvilet. I stedet for å hjelpe og skysse vekk pøbelen sto de bare der og stirret med lysende øyne – ja, noen lo også.

Alvilde er kommet til Gullvang. Hun greier å holde seg unna alkohol og er til god hjelp og støtte, men både Iselin og Asbjørn er engstelige for at hun skal begynne å drikke igjen.