Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene. Louise spilte piano, og de sang julesanger. Ingrid måtte sitte og se på da de andre gikk rundt juletreet. Selv om det var trist, kjente hun likevel på den gode julestemningen. Hun hadde Stine i armene. Den lille piken sov seg gjennom den ene julesangen etter den andre. Hennie hadde kommet bort til dem, og holdt om Ingrids arm. – Så blir det litt som å gå rundt juletreet, farmor, som hun sa.