Marit, den sterke og stolte datteren til storbonden Germund, møter Jon, den skyggefulle, foreldreløse spelemannen som vokste opp alene i skogen og som ble tvunget til å lære seg livets vilkår. Han er sta og egenrådig, noen ganger truende. Men han har også en annen side. Når han legger fiolinen til haken, stiger tonene rene og klare. De trollbinder alle som lytter. Han kalles «Fossegrimens sønn» nede i bygda, og alle tror at han er roten til alt det onde som skjer i området. Alle bortsett fra Marit – som ser noe mykt, ømt og bedende dypt i de mørke øynene hans. Del 2 av 2.