44:T551,[[{"SequenceNumber":"1","personName":"{\"name\":\"Tor Åge Bringsværd\",\"id\":\"14443\",\"number\":1}","personNameInverted":"Bringsværd, Tor Åge","namesBeforeKey":null,"keyNames":null,"ContributorRoleCode":"A01","contributorRole":"ByAuthor","nameinfo":[{"nameidentifier":"Bokbasen_ProprietaryID","id":"14443"},{"nameidentifier":"NasjonaltAutoritetsregister","id":"90058926"},{"nameidentifier":"Isni","id":"0000000110360892"}],"lifedates":[{"contributorRoleID":"50","ContributorRole":"Fødselsdato","ContributorDate":"1939"},{"contributorRoleID":"51","ContributorRole":"Dødsdato","ContributorDate":"2025"}],"lifeevents":[{"ContributorPlaceRelatorID":"01","ContributorPlaceRelator":"Født i","ContributorPlaceCountry":"Norge"}]}],[{"SequenceNumber":"2","personName":"{\"name\":\"Kim Haugen\",\"id\":\"23331\",\"number\":1}","personNameInverted":"Haugen, Kim","namesBeforeKey":null,"keyNames":null,"ContributorRoleCode":"E07","contributorRole":"ReadBy","nameinfo":[{"nameidentifier":"Bokbasen_ProprietaryID","id":"23331"},{"nameidentifier":"NasjonaltAutoritetsregister","id":"98011890"},{"nameidentifier":"Isni","id":"0000000362311552"}],"lifedates":[{"contributorRoleID":"50","ContributorRole":"Fødselsdato","ContributorDate":"1958"}],"lifeevents":[{"ContributorPlaceRelatorID":"01","ContributorPlaceRelator":"Født i","ContributorPlaceCountry":"Norge"}]}]]45:T496,

«Jeg har ingenting i mot å bli gammel. Det er å dø jeg ikke liker. Men sånne ting henger dessverre ofte sammen.»

De fleste er alt for positive når de snakker og skriver om det å bli gammel. Alderdommen skildres ofte så lyst og poetisk, at du nesten får inntrykk av at det er vår aller beste tid her i livet. Men selvfølgelig er det noe dritt å bli gammel. Det er en vandring fra den ene ydmykelsen til den andre. Jeg mener: Det er langt fra lyst og poetisk når du plutselig må innse at riktignok steg du opp i badekaret helt på egen hånd, men hvordan i helvete skal du greie å komme deg ut av det igjen?

Slik innleder Tor Åge Bringsværd sin reflekterende dagbok om det å eldes - en poetisk og selvutleverende vandring gjennom alderdommens prøvelser, holdt i det forfatteren kaller 'en sosialrealistisk, sludrende tone'. Leseren får dele de store og - ikke minst - de små tanker om å bli gammel, om å bli noe annet enn man var, formidlet med en (straks) 80 år gammel manns ærlighet og uslukkelige nysgjerrighet.

«Det var aldri lett å hoppe etter Wirkola, men det er enda vanskeligere å dø etter Per Fugelli.»

46:T474,«Jeg har ingenting i mot å bli gammel. Det er å dø jeg ikke liker. Men sånne ting henger dessverre ofte sammen.» De fleste er alt for positive når de snakker og skriver om det å bli gammel. Alderdommen skildres ofte så lyst og poetisk, at du nesten får inntrykk av at det er vår aller beste tid her i livet. Men selvfølgelig er det noe dritt å bli gammel. Det er en vandring fra den ene ydmykelsen til den andre. Jeg mener: Det er langt fra lyst og poetisk når du plutselig må innse at riktignok steg du opp i badekaret helt på egen hånd, men hvordan i helvete skal du greie å komme deg ut av det igjen? Slik innleder Tor Åge Bringsværd sin reflekterende dagbok om det å eldes - en poetisk og selvutleverende vandring gjennom alderdommens prøvelser, holdt i det forfatteren kaller 'en sosialrealistisk, sludrende tone'. Leseren får dele de store og - ikke minst - de små tanker om å bli gammel, om å bli noe annet enn man var, formidlet med en (straks) 80 år gammel manns ærlighet og uslukkelige nysgjerrighet. «Det var aldri lett å hoppe etter Wirkola, men det er enda vanskeligere å dø etter Per Fugelli.»

Min digitale ordre

Velg betalingsmåte