Bïenjh gujht hijven, bene maanah badth bööremes (hunder er bra, men unger er best) er en fortelling om adopsjon. Rijta og Rigko er barnløs, men de har to hunder. Stadig vekk blir de spurt av sine søsken og naboer om de kan være barnevakt. De passer unger både her og der, og til slutt begynner de å behandle hundene sine som små unger. Det hadde vært så fint med egne unger, tenker de, og bestemmer seg for å adoptere et barn. Og endelig kommer den dagen da de kan legge ut på den lange reisen til Kina.