"Linde Hagerup har klart å gjøre både handlingsmønstret og språket til Sara troverdig. Sara er bare 9 år men hun har en god observasjonsevne. [...] Når barnebøker blir skrevet med en ung jeg-forteller er det ikke uvanlig at leserne sitter igjen med en følelse av at teksten ikke blir troverdig, men det skjer ikke her. Sara tenker, handler og reagerer som et barn, og dette kommer tydelig frem. Jeg tror på Sara og jeg følte så inderlig med henne i henne forsøk på å være snill."

"I fjor kom barneromanen En bror for mye, og den har fått en del oppmerksomhet. Og det er fortjent. [...] Kvaliteten til En bror for mye er fundert i både form og innhold, og det er det som gjør den til ei god bok, ikke bare ei viktig bok. [...] Teksten er også preget av mange tankevekkende refleksjoner. De er enkle, men allikevel åpnende og underliggjørende. [...] Hagerup lar de ukorrekte følelsene komme til uttrykk, Sara får lov til å ha dem."

"Eg har ikkje lese mange ord i Linde Hagerups En bror for mye før eg byrjar å undre meg over korleis enkelte forfattarar klarer å skape ein slik intim tone i forteljingane sine. [...] eg [trur] det på den eine sida handlar om at setningane er korte, nære og truverdige, og på den andre om at måten Sara, som er den 9 år gamle forteljaren i boka, ser verda på, framstår som levande, uføreseieleg og interessant. [...] En bror for mye har veldig mykje å gi."