Jeg er Heid, den spåvise. Jeg kan føle når det er lavtrykk på gang. Når det er noe på gang. Jeg har tatt meg i å bli stående uten å blunke, uten å puste, mens ansiktet snur seg opp mot himmelen eller mot vest eller nord. Jeg aner kanskje en ørende liten trykkendring mot øyeeplene, kanskje det er det som røper været som kommer. Og så er det luktene. Jeg kan lukte regn og snø lenge før det faller. Men det kan vel alle? Alle som har vokst opp i naturen her nord, levd med den hver dag av sitt liv. Adelheid Swean, kalt Heid, lik spådomsvolven i Voluspå. I kyst.bygda Nesvågen, isolert og beskyttet av en voldsom tidevannsstrøm, lever hun sitt noe spesielle barne- og ungdomsliv med lillesøster Lillian, far og stemor, og ikke minst kjæresten Evan Jarnsen. Men så kommer De Fræmene. Soldatene fra keiserriket Paxinia. De har okkupert Kystlandet og mange andre land og riker. Men hva kunne de vel ha å gjøre i Nesvågen? I krig og kjærlighet skjer merkelige, vonde og gode ting, og Heid blir voksen. Ingvild Wenum, (f. Alstadsæter) er fra Nordland. Hun har norrønlinje fra landsgymnas i Bø i Telemark og cand.real fra Bergen Universitet i istidsgeologi. I sin ungdom jobbet hun som kontorassistent og lærer i Nedre Telemark, og for Norges Geologiske Undersøkelse som felt..assistent over hele Norge fra Lillesand til Vadsø. For Statoil har hun siden hatt geologstillinger på plattformer og på land, i Nord.sjøen, Norskehavet, i Bergen, Stjørdal London, Shekou (Sør-Kina), Hassi Messaoud (Algerie) og London. Hun er nå pensjonist og bosatt i Oslo.