HoneyBunny og jeg sto tett sammen, og jeg kunne kjenne den spisse haka hennes bore ned i skallen min. Men det gjorde ingenting. Vi sto sånn helt til hun slapp meg.

"Jeg sender deg en melding," sa hun, og jeg dyttet henne forsiktig vekk fra meg.

"Gjør det," svarte jeg.

"Hvor skal du?"

"Jeg drar en tur hjem," sa jeg.

Jeg hadde ikke lyst til å være sammen med noen andre, men jeg kunne bare ikke bli med henne.

"Jeg kommer bort til deg etterpå," sa hun og snudde seg.

"Ja da," svarte jeg, og visste at hun ikke kom til å gjøre det.

Steinar er nettopp blitt sammen med skolens merkeligste jente. Men er alt som det skal være? Så er det brevet som dukket opp i postkassen en dag. Er han klar for å møte en han har forsøkt å glemme i flere år?