"De er helt enkelt morsomme å lese, med språklige bilder som hus bygget på sviktende grunn i "Et innrammet verdensbilde", og et luftslott bygd av stein i "Mannefall". [...] Den er en ærlig fremstilling av tenåringsdikteren: en som har lang vei å gå, skriver mye kleint og mangler litt selvinnsikt, men som også iblant glimter til. Det er en samling du kan lese med senkede skuldre, som gir deg mulighet til å le litt av deg selv og som oppfordrer deg til å fortsette å skrive."