Sjakkreferansene sitter som et skudd i det ferske tegneseriealbumet «Magnus Carlsen og sjakkmorderen». Både historien (Aleksander Kirkwood Brown) og tegningene ( John S. Jamtli) er laget i de beste franske serietradisjoner. (...) Jeg hadde elsket Sjakkmorderen som sjakkfrelst tolvåring, men koste meg også nå.

"Magnus Carlsen og sjakkmorderen" er en hyllest til sjakken og bekreftelse på statusen til kongenes spill. Den egner seg godt både til litt voksne barn og til barnlige voksne.

Brown og Jamtlis tegneserie er et crazy, fargerikt og actionfylt eventyr, og det er absurd nok til å holde på leseren gjennom hele historien.

Etableringen av premisset er raskt unnagjort, og det som følger viser seg å være en tegneserie som er fjollete og uhøytidelig, men som også er preget av godt håndverk. Når leseren først godtar Magnus Carlsen som dedikert detektiv med primadonnanykker, er det mye å sette pris på i denne historien. (...) Sjakkmorderen er akkurat så herlig dum som tittelen lover, samtidig som at et par smarte grep gjør at den overlever både en andre og tredje gjennomlesning.