En rampete trøstebok for den som føler seg liten, fritt etter "Vesle sorte Sambo". Willy er nokså puslete, men når han får verdens tøffeste skinnjakke, tidenes cooleste solbriller og en skyggelue det står F*** på, føler han seg kjempebarsk. Det er bare det at de tøffe gutta ikke får særlig respekt for ham likevel. Til slutt går det med dem som det gjorde med tigrene i "Vesle sorte Sambo": De krangler helt til de smelter. Dermed kan Willy fornøyd ta med "bøllesmøret" hjem til sine potetchips-elskende foreldre, som lager dipsaus av dem. Willy selv spiser derimot grovbrød, for han vil gjerne bli større og sterkere.