Weifas venninner påstår at hun mangler en del egenskaper mennesker trenger for å leve gode liv.

Hun er lett påvirkelig, katastrofal i krisesituasjoner, ute av stand til å ha nære relasjoner og fullstendig skamløs. For å nevne noe.

Alt dette forteller venninnegjengen henne, i omsorgsfulle ordelag, kun fordi de ønsker å hjelpe.

De mener det ikke går an å leve sånn som Weifa gjør. Man må følge noen regler, særlig hvis man er jente.

Men er det nå så sikkert at det er Weifa som trenger hjelp?

Hun tar for seg påstand for påstand, og forklarer hvorfor venninnene tar feil og hvordan det egentlig er dem det er synd på.