"Mannen min døde. Livet mitt kollapset." 14. februar 2008 kjørte Joyce Carol Oates sin ektemann til nærmeste sykehus med luftveisplager. Han diagnostiseres med lungebetennelse og legges inn. En uke senere, da Oates venter å få en rekonvalesent mann hjem igjen, pådrar han seg en hissig sykehusinfeksjon og er død før hun rekker til sykehuset for å ta farvel. Hun ris av skyldfølelse og savn mens hun forsøker å unngå kollaps. At hun holder ut, er takket være venner som nekter å gi slipp. Dette er en historie om å bli og å være enke, og om vennskapets verdi. Den faste nobelpriskandidaten Oates er kjent som en enormt presis forfatter, i alt hun ser og alt hun skriver. Her gir hun et sjeldent intimt, nakent og sårt portrett av sin ektemann, sin kjærlighet, sine venner og sin sorg.