Hodeplagg brukes som vern og som pynt. Men til alle tider har hodeplagg også flagget herkomst, rang, religion, sosial status og sivilstand. Koneskautet i norske folkedrakter fortalte at kvinnen var gift. Det fortalte også om status og geografisk tilhørighet. Sixpence-lua fikk i sin tid stempel som arbeiderklassens hodeplagg. En sikh-turban viser religiøs tilhørighet. Hodeplagg har stått sentralt i frihetskamp og politisk strid. Turban og fess er blitt forbudt på grunn av sin symbolverdi. I Norge ble nisselua forbudt under krigen. Hijab er et hodeplagg på den politiske dagsorden i flere land. I boken presenterer Hill-Aina Steffenach et bredt spekter av hodeplagg fra ulike kulturer med blikk på historie, kultur og symbolikk.