Et hvitt lerret rulles ned fra kjøkkentaket: Cosette! Jeg ser Cosette. En scene fra romanen De elendige av Victor Hugo. Cosette har en stor vannbøtte som er fylt med vann. Hun kan ikke løfte den, klarer ikke å bære den. Cosette sitter fast i en skitten sump. Det er mørkt overalt. Hun gråter og ser rundt seg etter hjelp. Ingen er der. Det er bare hun, Cosette. Jeg ser tusener på tusener Cosetter som gråter og skriker. De løper fram, bak og rundt vannbøtten. Det finnes ingen Jean Valjean. Det er bare Cosette - alene, maktesløs og hjelpeløs. Jeg bøyer meg fremover for å hjelpe henne. Jeg vil bære vannbøtten hennes. Søppelbøtten velter plutselig fra fanget mitt på kjøkkengulvet. Det hvite lerret forsvinner. Jeg gnir meg i øynene og ser rett fram en gang til. Scenen er borte. Cosette er ikke der lenger. Jeg ser ingenting."