«Disse «jeg husker» er ikke akkurat minner, og spesielt ikke personlige minner, men små biter av en hverdag, ting som mennesker i samme alder har sett, opplevd og delt i et visst år, og som siden har forsvunnet, blitt glemt. De var ikke verdt å innprente i hukommelsen, de fortjente ikke å være en del av Historien, eller å figurere i memoarene til statsmenn, fjellklatrere og superstjerner. Det hender likevel at de kommer tilbake noen år senere, uberørte og bitte små, ved en tilfeldighet eller fordi vi lette etter dem en kveld sammen med venner: Det var en ting vi hadde lært på skolen, en mester, en sanger eller filmskuespiller som slo igjennom, en melodi som var på alles lepper, et ran eller en katastrofe som var førstesideoppslag i avisen, en bestselger, en skandale, et slagord, en vane, et uttrykk, et klesplagg eller en måte å bære det på, en bevegelse, eller noe enda mindre, uvesentlig, noe helt banalt som mirakuløst rykkes opp fra sin ubetydelighet, gjenfinnes for et øyeblikk, og som i noen sekunder fremkaller et anstrøk av nostalgi.» - Georges Perec Georges Perec (1936-1982), fransk romanforfatter, essayist og filmskaper, var en av de mest originale skikkelsene i fransk litteratur i det 20. århundre. Han stod bak en variert og omfattende litterær produksjon, og hans formmessig eksperimenterende forfatterskap har blitt en inspirasjonskilde for mange forfattere. Han knyttes til den litterære gruppen Oulipo (Ouvroir de Littérature Potentielle, verksted for potensiell litteratur), der forfattere og matematikere tok i bruk eksperimentelle virkemidler med strenge formale krav og begrensninger for å frembringe nye former for litteratur. Inspirert av Joe Brainards erindringsbok I remember, begynte Perec å notere minner, særlig fra sin ungdomstid, med utgangspunkt i hverdagslige opplevelser. Ved å feste blikket på det infra-ordinære, det hverdagslige vi tar for gitt, og slik gjøre det uunnselige synlig, skriver Perec frem et kollektivt erindringsrom der l