Flere tiår etter egne opplevelser er nyhetsmeldingene fulle

av incest og seksuelle overgrep. Overgrep begått av både

kvinner og menn. Problemet ser ut til å ha blitt større med årene.

Det sterke mottoet som SMI fremholdt på 90-tallet lød:

"Incest skal tales ihjel, ikke ties ihjel"

Klarer vi det, eller er vi for redde for hvordan barna vil

reagere? Snakkes det naturlig om incest innenfor familien?

I mitt tilfelle var det ingen bevisst "første gang", noe som

vanskeliggjør når det er riktig å starte forebyggende samtaler.

De forebyggende samtalene må gjentas og gjentas. Først

da kan det legges et grunnlag for nulltoleranse for incest og

seksuelle overgrep både hjemme og borte, inne og ute.

Incest skal fremdeles tales ihjel, ikke ties ihjel