«Åsne Seierstad viser nok en gang at hun er vår fremste dokumentarforfatter.[...] Som i sine tidligere bøker balanserer hun mellom menneskemøter og mer overordnede analyser. Resultatet er førsteklasses!»

Sindre Hovdenakk, VG

«gnistende godt skrevet og preget av en oppbygning, en dramaturgi, som gjør at det ofte er spennende som i en god kriminalroman, selv i de tilfellene der nyhetshungrige mennesker vet svaret. Det er også en kunst å kunne skrive slik. Alt i alt har Åsne Seierstad skrevet en bok på grensen til et mesterverk.»

«Seierstad har nok en gang fortalt oss at hun er en uredd, dyktig og grundig journalist-forfatter som makter å åpne grenser og dører og for tanker som ingen andre er i stand til.»

Tor Hammerø, Nettavisen

«... hun viser et utmerket journalistisk instinkt. For mens andre reportere reiser bort fra Russland, og vender landet ryggen, reiser Seierstad inn. Når Russland nå er definert som en fiende av Vesten, blir det enda viktigere å forstå hvordan russerne tenker.»

Ola Hegdal, NRK

«Den beste soldaten er den ingen savner, heter det seg i den russiske hæren, og slike finnes det dessverre mange av i et land hvor sivilsamfunnet som er satt ut av spill. Som vi har blitt vant til med Seierstads reportasjebøker presenteres det ingen lettvinte løsninger. Det er lite optimisme å spore hos intervjuobjektene, allikevel blir man som leser oppløftet av å forstå litt mer.»

Maria Årolilja Rø, Adresseavisen

«Det er besnærende å trekkes med fra den ene til den andre, i takt med at Seierstad finner veier inn til, eller blir introdusert for, stadig nye mennesker i Sibir. Hun planlegger lange skiekspedisjoner på taigaen med den nye rektoren på barnehjemmet hvor Medvedev bodde, og drikker tett med tanten hans. I det hele tatt blir dette god lesning.[...]...et sterkt portrett av folket man sjelden skimter bak Vladimir Putins åsyn. »

«medrivende, lærerikt og dypt rystende – og en av de beste reportasjebøkene jeg har lest på norsk noensinne.» «Seierstads bok er en journalistisk bragd, der både ambisjonsnivået og utførelsen oppleves som et privilegium for leseren: Da forfatteren til slutt er trygt hjemme, og historien er slutt, sitter jeg først og fremst igjen med takknemlighet over å ha fått være med på reisen.»

«Hun skriver mursteinstykke bøker om brutalitet og urettferdighet, fenomener det ikke akkurat er ugunstig å kjenne igjen og å kunne noe om, og disse kan leses av alle fordi de er skrevet som page-turnere. Kan man ønske mer, i en tid der FAKE betyr sant i stadig flere deler av verden?»