Den greske komediedikteren Aristofanes levde omkring 445–385 f.Kr. Hans verker er de eneste komediene fra klassisk tid, den såkalt eldre attiske komedien, som ikke er gått tapt. Av de over førti komediene han skrev, er elleve bevart. Disse er skrevet med en burlesk og satirisk humor, der maktpersoner ofte må tåle å bli latterliggjort. Likevel ligger det alltid omsorg og engasjement for samfunnet bak satiren, og Aristofanes ble hedret med en olivenkrans for de gode rådene han ga i Froskene. Dette stykket ble oppført i Athen i januar/februar 405 f.Kr., rett etter at begge de store tragediedikterne Evripides og Sofokles hadde gått bort. Handlingen går ut på at teaterets gud, Dionysos, drar til dødsriket for å hente opp Evripides og dermed redde tragediekunsten. Men da han kommer dit ned, blir han satt som dommer i en tragediekonkurranse mellom Evripides og Aiskhylos. Stykket er dermed det eldste eksempelet vi har på teaterkritikk, hvor vi får et innblikk i hvordan tragediene ble bedømt i samtiden.

Gjendiktet fra gammelgresk av Robert Emil Berge