Da komedien Grinebiteren ble satt opp ved den dramatiske festivalen i Athen i januar 316 f.Kr., vant Menander førstepris for stykket. Grinebiteren er det eneste stykket som er bevart så å si komplett av alle verkene i Menanders omfattende forfatterskap, og regnes som et mesterverk innenfor den dramatiske sjangeren kjent som «den nye komedien». Her skildret man hverdagsliv og romantiske intriger, snarere enn politikk og fantastiske hendelser, slik vi kjenner det fra eldre komediediktere som Aristofanes. Menander findyrker et repertoar av faste personligheter, som portretteres med en blanding av ironi og sympati. Menanders komedier er først og fremst underholdende, men samtidig innvevd med visdom: Toleranse og raushet framstår som nøkler til et lykkelig liv, nettopp slik som i Grinebiteren, der en misantropisk gamling som er forlatt av sin kone på grunn av sitt dårlige humør, gjennom ulike viderverdigheter forandrer seg og forsones med sine omgivelser.

Oversatt fra gammelgresk av Ulvhild Anastasia Namtvedt Fauskanger.

Sagt om boken:

"Hvorfor skal vi lese Menander? Først og fremst fordi det er gøy. Det er ikke alle antikke komedier som får en moderne leser til å dra like mye på smilebåndet. De som gjør det, viser oss at humor kan overleve gjennom århundrer. (...)Fauskanger oversetter til et lett og ledig norsk. (...) Nå som vi kan lese Menanders tekster i deres opprinnelige form, skjønner vi bedre hva greske og romerske lesere satte pris på hos Menander: hans fine realisme og beherskede språkfølelse. Hva slags antikk komedie man foretrekker, er en smakssak, og Aristofanes har nok gjort større lykke på scenen i moderne tid enn Menander. Med denne oversettelsen kan vi igjen lese selv og se hvem vi liker best."

Eirik Welo, Salongen - Nettstedet for filosofi og idéhistorie