Den typiske Ibsen-helten er ikke en kvinne, men en mann stilt mellom to kvinner. Den ene er han gift med, den andre er oftest en eksotisk, fremmed kvinne som vinner heltens begjær - før hun trekker ham i døden. Heltens forhold til de to kvinnene dreier seg alltid om begjær - erotisk begjær og begjær etter penger, makt og ære, eller etter å skape kunst. Og om dødsbegjær og skyld. Hvorfor vender den sosialt engasjerte Henrik Ibsen stadig tilbake til begjærstriangelen med en mannlig helt stilt mellom to kvinner? Ibsen-forsker Anne Marie Rekdal finner forklaringen i dramaet som sjanger. Der iscenesettes relasjonene mellom karakterene, og ikke enkeltkarakterer. I analysene av tolv Ibsen-drama viser hun hvordan de to kvinnene er aktører i den realistiske handlingen, samtidig som de symbolsk iscenesetter den mannlige heltens fantasier og begjær.