Denne antologien belyser ulike forskningsetiske aspekter ved interessekonflikter i forskning, og reiser grunnleggende spørsmål om forskningens rolle i samfunnet. I løpet av de siste årene har forskere og andre reist bekymring rundt hvordan forskning styres og brukes av politiske og økonomiske interesser, der forskningsresultater trekkes i tvil og der det fremmes anklager om fusk eller dårlig kvalitet. Et fellestrekk i disse sakene er at de er politiske, ofte knyttet til industri, havbruk og bruk og vern av naturverdier.

Interessekonflikter er et begrep fra forskningsetikken som kan bidra til å avklare hva som står på spill i mange av disse sakene. Interesseløshet er en av de grunnleggende normene for god forskningspraksis, formulert av Robert Merton, og innebærer at forskeren ikke skal påvirkes av særinteresser, men styre sin virksomhet etter vitenskapelige interesser og sannhetssøken. Flere av bidragene i antologien belyser hva forskningsfrihet og uavhengighet betyr i ulike faser av forskningsprosessen, og hvordan de kan vernes i dagens forskningspraksis, kjennetegnet ved tette bånd mellom akademia, næringsliv og politikk.

Andre bidrag tematiserer utfordringer knyttet til formidling og bruk av forskningsresultater på felt med sterke interesser, og der det kan oppstå en dragkamp om hvordan kunnskapen skal brukes. Åpenhet er et bærende prinsipp for å håndtere interessekonflikter i forskning: åpenhet om usikkerhet i kunnskap og ved risikovurderinger, og åpenhet om forskernes roller og mulige bindinger. Samtidig viser antologien et gap mellom et ideal om åpenhet og dagens forskningsbaserte forvaltning og forskningsdrevet innovasjon og teknologiutvikling.