I foredraget som avslutter denne boken, skriver Frankl at menneskene på Sigmund Freuds tid var så vel lystorienterte som snerpete. Seksualdriften var frustrert. Så fortsetter han: «I dag er mennesket ikke først og fremst seksuelt, men eksistensilelt frustrert. Dets vilje til lyst er blitt tilfredsstilt. Det som ikke blir tilfredsstilt er det jeg vil kalle viljen til mening, menneskets eksistensielle lengsel og higen etter en høyere og endelig mening med livet.»

Det er ord som passer like godt på våre dager.

Viktor E. Frankl (1905–1997) satte hele sitt liv og sitt virke inn på å hjelpe mennesket til mening. Og stadig gjentar at han vi ikke kan spørre etter livets mening; det er livet som stiller spørsmål til oss. Så gjelder det å besvare spørsmålene så oppmerksomt og ansvarsfullt som vi kan.

Selv hadde han opplevd de største og mest gruoppvekkende spørsmålene. Han tilbragte tre år i nazistenes konsentrasjonsleire og opplevde at hele hans familie ble utryddet, så nær som én søster som hadde utvandret til Australia.

De tre første foredragene i Ja til livet – tross alt ble holdt et lite år etter at han slapp ut og behandler selvmordet, dødshjelp og håpet som ikke kan dø. Det fjerde og siste foredraget ble holdt i Oslo i 1966, «Ungdom på leting etter mening», og viser oss en mann som står midt inne i sin tid: Dette var året da ungdomsopprøret startet i USA.

Foredragene er oversatt av Peter Normann Waage. Han har også utstyrt boken med et forord om Viktor E. Frankls liv, virke og hans psykologiske retning, logoterapien.

Også to andre titler av Viktor E. Frankl er utgitt på norsk: Livet er mening og Vilje til mening. Førstnevnte er utstyrt med et nyskrevet forord av Finn og Maria Skårderud.