Med et innledende essay av Dag Solstad.

Fra første setning griper Myten om Sisyfos fatt i leseren med et dødsens alvor: «Det finnes bare ett virkelig alvorlig filosofisk problem: Det er selvmordet.» Gjennom verkets første kapittel, «Det absurde og selvmordet», leder slike betraktninger Camus til en serie reformuleringer og presiseringer av utgangsproblemet: Er livet verdt å leve? Hva er sammenhengen mellom selvmord og mangel på mening? I hvilken grad er selvmordet en løsning på livets absurditet? Finnes det en logikk inntil døden? Hva menes så med «det absurde»?

Camus' klassiker fra 1948 tar et oppgjør med den den religiøse eksistensialisme fra Kierkegaard og den ateistiske eksistensialisme fremført blant annet av Jean-Paul Sartre - de er begge åndelige sykdommer. I stedet fremheves en gresk-inspirert humanisme som et ideal for den menneskelige livsform.