Historien om boken i Norge startet i Paris og København i 1519, med alterboken Missale Nidrosiense og tidebønnsboken Brevarium Nidrosiense, bestilt til bruk i Norge. Norsk bokproduksjon og lesning har helt fra begynnelsen av vært innvevd i en teknologisk, økonomisk, religiøs og kulturell utveksling på tvers av hav og landegrenser. Den transnasjonale sirkulasjonen av trykte tekster har bidratt til å forme leserne – barn og voksne, kvinner og menn – til samfunnsborgere, endog til «litterære verdensborgere». Målet med denne boken er å vise noe av bredden i nyere bokhistorisk forskning på en måte som formidler hva bokhistorikere interesserer seg for i dag, hvordan bokhistorikere arbeider, og hva feltet kan tilføre av kunnskap og ideer til andre fagområder. Samlet tegner de ulike kapitlene opp en mangefasettert historie om trykte teksters liv og betydning i Norge – fra 1519 til 1814, da lander var i forening med Danmark, og videre fram til 1850 og de første tiårene som langt på vei selvstendig stat i union med Sverige.