Norske kommuner begår lovbrudd i sin iver etter å kartlegge barnehagebarn. Barns personvern legges til side til fordel for argumenter om "barnets beste" og "tidlig innsats". Private og offentlige aktører går offensivt til verks overfor kommuner og barnehager for å selge kartleggingsmateriell og pedagogiske programmer. Mestrer, mestrer ikke. Jakten på det normale barnet viser den nye trenden med salgbare verktøy som har inntatt barnehagene. Boka avslører måleregimet som, i godhetens navn, innføres for å oppnå politisk og faglig prestisje - og for å tjene penger. Jakten på målbare verdier fører til en standardisering med "det normale barnet" som ideal. Som et alternativ til denne tendensen tar forfatterne til orde for å ha tillit til førskolelærerne og sette demokratisk deltakelse, metodefrihet og mangfold i sentrum.