«I tåkeheimen av alle misoppfatninger som preger samtalen om stoffavhengighet i det offentlig rom, er det én som skiller seg ut, nemlig forestillingen om at selve stoffinntaket fører til avhengighet.» Den kanadiske legen Gabor Maté poengterer at spilleavhengighet per definisjon er en avhengighet, men vi peker ikke på kortstokken som årsak.

I denne boken belyser Maté avhengighet som en prosess, der rusmidler bare er ett av mange mulige omdreiningspunkter, i likhet med sex, mat, internett, shopping og beundring. Han mener at vi alle befinner oss et eller annet sted på et avhengighetskontinuum, og at stigmaet rundt avhengighet er knyttet til uvitenhet om menneskets utvikling.

Bokens tittel refererer til en tilstand i det buddhistiske livshjulet, der de sultne spøkelsenes rike representerer en ond sirkel av umettelig begjær og lengsel, uten den frie viljen og evnen til å ta fornuftige valg, som råder i menneskenes rike. Dette utdyper Maté både vitenskapelig og anekdotisk med historier fra en bydel i Vancouver med ekstrem konsentrasjon av tunge stoffmisbrukere, der han i en årrekke har jobbet tett på mennesker som de fleste andre anstrenger seg for å unngå.

«Spørsmålet er ikke hva avhengigheten kommer av. Spørsmåleter hvor smerten kommer fra», skriver han og understreker viktigheten av å spørre med medfølende nysgjerrighet, og ikke stille de spørsmålene vi tror at vi vet svaret på.

Dette er ikke en selvhjelpsbok, men innsikten den gir, kan bidra til en selvforståelse for de som er direkte berørt, og til å nyansere et polarisert bilde og bryte ned fordommer hos de som antar at avhengighet er noe som angår «de andre».