Med sine seks diktsamlinger har Per Jonassen etablert seg som en poet «i den øverste divisjonen», slik Klassekampens anmelder formulerte seg om han i anledning boken Natt i et ødeland. Det er det lakoniske og likefremme uttrykket som særpreger Jonassens diktning, og motivene sine henter han gjerne fra det hverdagslige og fra arbeids- og sjømannsliv. Forfatterskapet vitner om en jordbunden poet med et sterkt sosialt engasjement.

I årets bok er det særlig det lille menneskets posisjon i tingenes og varenes forgjengelige verden som poeten setter ord på. Jonassen dikter med omsorg for omstreifere og sjømenn, tiggere og kassadamer, noe han gjør med vidd og humor - til tross for undergangsstemningen.

ALT SOM IKKE FINS

Når jeg ror en pram over et stille tjern

husker jeg mytene om sjøfolk

som styrte inn i sivet

trampet hull i båten og brente seilet

men under min kjøl fins ingen draug

eller levninger som banker i skroget

men en skremt liten abbor

som gjemmer seg i fosterhavets dynn

og verden ville vært en annen

om alle kunne forstå

at skyggen som går over himmelen

er et menneske som ror mot land